Georgias riksantikvar på besøk.

Onsdag 29. september hadde Byantikvaren fint besøk: Georgias riksantikvar og assisterende riksantikvar med følge. De var på en ni dagers studietur i Norge, i regi av Riksantikvaren, og to av dagene var lagt til Bergen. Tirsdag var dagen for regional forvaltning, mens onsdagen var viet Bergen by. Jeg hadde onsdag morgen gleden av å være vert for et besøk på Fløien - en praktfull måte å forklare Bergen by på, fra et fugleperspektiv! Fløibanen imponerte tydeligvis, og med det utrolige været vi hadde, var dette en flott start på dagen. Deretter ble det litt byvandring i Vågsbunnen på vei til kontoret og en orientering der om Byantikvarens arbeidsform, lovverk og Bergens kulturminnestrategier. En morsom og nyttig diskusjon om forholdene i de to landene.

Riksantikvarembetet i Georgia ble opprettet for et par år siden, og så vidt jeg forstår har de hatt et godt samarbeide med Riksantikvaren i Norge som en del av arbeidet med å bygge opp sitt kulturminnevern. Det var et interessant besøk, og alltid spennende å følge opp internasjonale kontakter i kulturminnevernet. Imidlertid må jeg si jeg er oppgitt over den totale mangelen på interesse fra Bergens presse. Riksantikvaren hadde kontaktet avisene og sendt ut pressemelding, men uten noen respons. En stor kontrast til forhold i andre land, hvor besøk av denne typen får stor oppmerksomhet og omtale.

Er man total uinteressert i andre lands problemstillinger og løsninger?

Kulturminnefondet i Varanger.

I midten av juni hadde styret i Norsk Kulturminnefond sin årlige styrebefaring for å se på prosjekter fondet hadde støttet, snakke med eiere og bidragsmottakere, og lære litt mer om kulturminnebestanden i det aktuelle området. Tidligere år har vi befart Sunnmøre, Gudbrandsdalen og Strynefjellet, Hordaland og Agderfylkene. I år var vi så langt nord-øst vi kunne komme, på en firedagers rundtur i Finnmark, nærmere bestemt på Varangerhalvøya: fra Pasvik til Berlevåg, fra Tana Bru til Vardøhus. En opplevelse å få være med på!

Naturen med de merkelige skiferformasjonene og de lange øde strekkene gjorde inntrykk: et landskap som på høyfjellet, men med fjorden rett ved siden, de store "haikjeftene" med skifertagger på veien ut til Hamningberg, forblåst og vilt. Sterkt inntrykk gjorde også møtene med de mange engasjerte personene som fant muligheter i dette miljøet, og som satset på å få med seg historien som grunnlag for nysatsing. Hamningberg, som en av pilotene i Verdiskapingsprogrammet, har fått mye støtte fra Kulturminnefondet og det var en interessant dag vi hadde der ute for å se nærmere på prosjektene og at de nå tar form. Vi i fondet var også litt stolte av å ha vært de første til å gi støtte til istandsetting og tilrettelegging for besøkende i Kongsfjord, og ble alle fullstendig sjarmert av den spesielle og godt bevarte gamle bebyggelsen i Bugøynes (se foto over).

Siste befaringsdagen ble det mye arkeologi - til min store glede. En skikkelig rundgang på Mortensnes, med nylaget kaffe og tørket reinkjøtt inne i gammen på neset som et høydepunkt, ble etterfulgt av møte med Samisk kulturminnevern og besøk i Skoltebyen og i det lille russisk-ortodokse St.Georgs kapell. Fire begivenhets- og lærerike dager, som jeg også håper får positive følger for kulturminnevernet i Varanger.

Litt av hvert fortsatt.....

Det har vært litt stille på denne bloggen i det siste - det har vært en hektisk tid i jobbsammenheng. Som nestleder i Norsk Kulturminnefonds styre hadde jeg gleden av å bruke fire dager på Røros for å tildele midler til spennende istandsettingsprosjekter over hele Norge. Det er utrolig mange fine prosjekter som pågår, og behovet for midler til å følge opp alle de spesielle kulturminnene våre er bare så alt for stort. Det er leit å måtte avslå gode prosjekter på grunn av manglende midler. Som bergenser var det imidlertid en utsøkt glede å være med på å gi tidenes største bevilgning fra fondet til Kjøttbasaren i Bergen: 2,7 millioner til den videre istandsettingen.

Vel tilbake i Bergen fikk vi besøk av vår nye riksantikvar. Jørn Holme tok seg tid til en hel dags besøk i byen sammen med flere av sine medarbeidere, og fikk med seg en lengre befaring i Sandviken og orientering om prosjektene der, i tillegg til en runde på Bryggen og et nyttig møte med Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Vi i Bergen satte stor pris på besøket og på den interessen som riksantikvaren viste for vårt arbeidsfelt.

(På bildet ser vi Jørn Holme og byråd for Byutvikling Lisbeth Iversen bli intervjuet av BTs journalist)

Byantikvaren på Facebook!

Byantikvaren i Bergen har innsett at verden har forandret seg og tar i bruk nye metoder for å nå ut med informasjon. Det har vist seg vanskelig å få anledning til å fortelle om alt vi driver med - vi forsvinner i den kommunale administrasjonen og selv ikke byens politikere er klar over alt som foregår på kontoret. Det skrives ikke bare byggesaksuttalelser eller plankommentarer - det foregår mye spennende av prosjekter, metodeutvikling og registreringer.

Nettsidene våre er det heller ikke lett å finne - de er standardiserte i de kommunale sidene, og man må nesten vite om dem for å finne frem. Vi har mye informasjon der, men den blir litt for "striglet". Det er jo også et problem at folk må "lete opp" informasjonen. Om jeg surfer på internett, detter jeg vanligvis ikke inn på kommunale internettsider med mindre jeg har noe spesielt å gjøre der. Derfor drukner Byantikvaren i "Helse og Sosial", "Skole" og "Kultur".

Nå er det på tide vi markerer oss. De forferdelige brannene i 2008 og mye "vernehets" i tiden etter det, har vært en tankevekker. I kommunen har man vært opptatt av å "bygge omdømme", og det kan ikke gjøres med mindre vi får anledning til å komme frem med det vi virkelig arbeider med. Vi startet med en egen "Kulturminnepuls" (http://www.bergenheritage.org/ ) i anledning Kulturminneåret 2009, og den nettsiden skal vi videreutvikle. Og skal vi for alvor komme frem til en bredere gruppe, få frem informasjon og dialog, trengs litt andre redskaper i tillegg til de kommunale nettsidene. Derfor er Byantikvaren i Bergen nå en egen gruppe på Facebook - jeg håper mange finner frem til den, at det kommer positive innspill, spørsmål og gjerne mye diskusjon rundt prosjektene våre. Alle på kontoret gleder seg til å følge opp!

Snø

En helt uvanlig situasjon - så mye snø på Goddo i julen. Den pleier å komme noe senere og ikke i så store mengder. Det er jo vakkert, da....

Karl Joseph Reinhold Blume

Karl Joseph Reinhold Blume var født 15 juli 1852 i Erfurt, Tyskland. Faren, Karl Blume, var maler og det samme ble sønnen. En tid etter konfirmasjonen 29 januar 1876, forlot han Erfurt, og av en eller annen grunn havnet han i Norge, i Kragerø. Her traff han en svensk jente, Stina Jacobsdatter, som hadde kommet til Kragerø for å søke lykken (eller en huspost) sammen med sine to eldre søstre. Møtet mellom Stina og Karl Joseph resulterte i et barn, Marie Amalie (min mormor), og den tyske malersvennen dro sin vei - til Tyskland, ifølge vår familietradisjon; til Oslo, skulle det vise seg etter litt slektsforskning. Der giftet han seg med en annen svensk jente, fikk to barn, en sønn og en datter, og forsvant så ut av historien høsten 1892.

Jeg har forsøkt å finne ut av min oldefars skjebne i flere år, men uten hell. Hans hustru i Oslo titulerte seg etter hvert som "enkefru" i adressebøker og i folketellingen fra 1900, så jeg gikk ut fra at han hadde dødd meget tidlig. Det var imidlertid helt umulig å finne ham under dødsfall i kirkebøkene til tross for iherdig leting.

For en ukes tid siden tok jeg opp tråden på nytt - jeg slang inn et søk på Ancestry.com i håp om å få et hint om hans tyske familie. Og hva finner jeg? Naturaliseringspapirer for Karl Joseph Reinhold Blume, maler, i Boston, Massachusetts, USA i 1922! Med den opplysningen gikk arbeidet lett - hele hans videre liv ble nøstet opp i løpet av kvelden, fra han utvandret som gift mann fra Gøteborg til Boston i mai 1893 og slo seg sammen med enda en svensk pike (ugift, tjenestejente) som kom over på samme båt fra Gøteborg. De bosatte seg i Revere, Massachusetts, fikk en datter 7 måneder etter ankomsten og senere en sønn. Karl Joseph startet et firma, The Reinhold Studio, hvor han oppga å være "scenic artist" (antagelig malte han kulisser). Sønnen utdannet seg til elektroingeniør og jobbet i samme firma med maskiner og utstyr til scener og tivoli.

Når min oldefar døde, har jeg ikke funnet ut, men det har vært mellom 1933 og 1945. Datteren giftet seg ikke og døde i 1981, mens sønnen døde barnløs i 1977. Det er med andre ord ingen etterkommere igjen i USA.

Litt av en historie - han må ha vært glad i svenske jenter! Og har altså hatt en famile i Kragerø, en i Oslo og en i Revere, Massachusetts.......

Julekalender

Byantikvaren i Bergen har hatt et eget skiltprosjekt som del av byens verdiskapingsprogram, Prosjekt Sandviken. Dette er nå blitt utgangspunktet for en digital julekalender hvor skilt med historisk informasjon om sjøboder, handel og industri i Sandviken og Skuteviken presenteres, ett for hver dag. Det første ble satt opp på "Prefaboden" i Skuteviken om morgenen 1.desember (bildet). De blå skiltene inspirert av Bergens gatenavnskilt, men med en fargesetting (hvit skrift på koboltblå bunn) som skiller dem fra de offisielle skiltene, vil etter hvert dukke opp over hele Sandviken og Skuteviken. Tanken har vært å få frem mer informasjon om de helt spesielle kulturminnene og kulturminneverdiene bydelen kan vise frem. "Skiltkalenderen" markerer slutten på Byantikvarens prosjekter i Kulturminneåret 2009.

Følg med på http://bergenheritage.org/jul/ og les mer på Byantikvarens nettside www.bergen.kommune.no/byantikvaren