Slektskontakt

Slektsforskning er fasinerende, og har gitt mange nye kontakter. Gjennom forsøket på å identifisere gamle fotografier har jeg fått kontakt med en fjern familie i USA, og nå har vi hyppig korrespondanse. Vi har kunnet utveksle bilder og informasjon om familien, og det er utrolig å se hvordan familielikheten slår gjennom til tross for flere generasjoner. Mine slektninger utvandret i 1880-årene, og det var min oldefars generasjon som dro (tre av hans søsken).

Familien i USA har tydeligvis tatt godt vare på minner om familien i Norge. I kveld fikk jeg oversendt bilder av min tippoldemor og tippoldefar. Det siste bildet (av tippoldefar) viste det seg at jeg også hadde, men uten navn og uten navn på fotografen. Det andre var første bildet jeg har sett av min tippoldemor. Ingen tvil om hvilken side av familien min far (og jeg) ligner.

Epost er en flott oppfinnelse for å holde kontakt, og etter at vi har blitt nett-kjent, er store deler av familien også kommet på Facebook. Da blir ikke slektsforsking lenger en "støvete" arkivdisiplin....

Sandvikendagene 2009

Så har Sandvikendagene gått av stabelen for andre gang - nå er det definitivt en tradisjon. Lørdag startet det, med strålende vær og vandring i traséen for "Den Trondhjemske Postveg", riktignok noe forkortet på bysiden. Egentlig burde vi startet fra sentrum, ved Nikolaikirkealmenningen, men vi kuttet det ned til oppmøte Balaklava ved Stølen. Med byråd for byutvikling Lisbeth Iversen i spissen og en glimrende guide i Geir Abelsen fra Sandviken Kulturhistoriske Forening, toget vi langs gateløpet som fortsatt ligger der postveien opprinnelig gikk, rundt Rothaugen skole, ned til Sandvikskirken og videre til Sandvikstorget hvor dagene offisielt ble åpnet av byråden.

Flere arrangementer trakk folk: stort oppmøte på Kystkultursenteret med mye for både voksne og barn, restaurering av hus i Rosesmuget 15 med demonstrasjon og råd om istandsetting av vinduer, rene folkevandring etterhvert til lyststedet Christinegård, og veteranbusser i fast rute mellom de ulike aktivitetene i Sandviken, Hellen fort og Gamle Bergen museum. Båtturer på fjorden, strålende vær - kulturminner som virkelig demonstrerte sin miljøverdi.

Søndagen fulgte opp, til trods for enkelte regnbyger. Regn skremmer ikke bergensere! Og at Sandviksdagene nå er kommet for å bli, kan vel ingen lenger tvile på. Et spennende samarbeide mellom alle frivillige virksomheter og foreninger i Sandviken, Bergen Kystlag, museene og Byantikvaren.

Byvandring på postveien med byråden i spissen startet Sandvikendagene

Sandviksdagene, kulturminneåret og Odda.

Sandviksdagene nærmer seg: de arrangeres for andre gang, med andre ord en tradisjon i Bergen. Byantikvaren er som vanlig sterkt involvert, da dagene er en del av Prosjekt Sandviken, Bergens eget verdiskapingsprogram - et forsøk på å få frem særegenheter ved bydelen og gjøre beboere og andre bergensere oppmerksome på verdiene vi har der. I år skal vi blant annet ha frem i lyset de to prosjektene som har fått midler fra Norsk Kulturminnefond: Rosesmauet 15 og Christinegård. Håper det kan få folk til å se verdien ved å sette i stand sine gamle hus, at det nytter å søke fondet om midler - og at vi for en gangs skyld kan få litt god og positiv pressedekning.

Konkurranse om beste videosnutt på Youtube blir det også, med premier satt opp av Andreas Grimelund. Vi hadde besøk av BA-journalist forleden, og oppslaget ble riktig godt. Håper på spennende bidrag og gleder meg til å sitte i juryen.

I Odda feirer de Kulturminneåret med brask og bram: riving av verneverdige bygninger som var viktige elementer i "Odda-prosessen". En ganske utrolig sak. Her er Odda/Tyssedal oppført på Norges tentative verdensarvliste, altså nasjonal kandidat til UNESCOs verdensarvliste, etter sterkt påtrykk fra miljøvernministeren, og så gjør de alt for å miste plassen! Bevaring og utvikling av området på vernets premisser har også fått millionstøtte fra Kulturminnefondet og Staten som eget pilotprosjekt i det nasjonale verdiskapingsprogrammet. Tittelen på det prosjektet er "Ka e' det med Odda?" - ja, det kan man virkelig lure på!!

Høyhus i Bergen?

Bergens Tidende hadde storoppslag lørdag - glupe forskere ved CMR har foreslått at det bygges høyhus i Bergen for at folk skal bo tettere, ha kortere vei til jobben og at det skal trekkes fordeler av "storhusholdning" ved at flere bor sammen. Jeg går ut fra at med det menes ventilasjon, oppvarming, garasjeanlegg etc. Dermed skal det spares på CO2 utslipp, hjelpe på klimakrisen og hindre at havet stiger i Bergen og oversvømmer Bryggen.

Herre min hatt: har de tatt i betraktning CO2 utslipp ved produksjon av materialer til disse byggene? Og hva slags bymiljø skal man ha? Greit nok at ikke alle kan ha eneboliger med stor hage spredd ut over hele kommunen og forlange å få kjøre egen bil fra hjemmet og inn døren på arbeidsplassen, men en middelvei må da gå an. Det er mye rart som tydeligvis kaller seg forskere - og som Bergens Tidende fyller opp avisen med!

Heldigvis var det en del fornuftige politikere som tok til motmæle og presiserte at Bergen har en høyhusmelding. Den bør følges. Skal det bygges tett, bør det skje langs bybanetraseen og ikke i høyden. Men FRP er selvfølgelig for blokker i sentrum - og masse bilveier, uten bybane.

Men de er også for turisme - og hvorfor tror de turistene kommer? Fordi Bergen er spesiell, med sin lave trebebyggelse og historiske miljø.

Slitsomt å drive vernearbeide i Bergen.

Peder Olsen Megrund

Peder Olsen Megrund var født i Espedalen i 1840. Han må ha vært usedvanlig begavet, og ved en utrolig felles innsats fra gode hjelpere i dalen og omkring fikk han utdannelse som prest, ble sogneprest i Loppa, senere prost i Tromsøsundet og til slutt i Skoger ved Drammen, hvor han ble til sin død i 1929. I tiden i Nord-Norge hjalp han også sine to brødre frem til presteutdannelse og videre karriere. Han var forøvrig gift med søster av Henrik Ibsens hustru.

Peder etterlot seg sine håndskrevne "Erindringer": en levende og utrolig interessant skildring av hans tilværelse som ung gutt i Espedalen, i den tiden nikkelverket var i drift, og senere fra skoletiden i Lillehammer, studietiden i Oslo, og ikke minst hans virksomhet som prest i Loppa. Jeg har vært så heldig å få tilgang til en digitalisering av erindringene og har nytt dem i ferien -forhåpentlig blir de gjort tilgjengelig på internett om ikke for lenge. De bør ha interesse for flere enn meg!

Peder Olsen Megrund var en slektning av meg - min tippoldemors nevø. Slektsforskning fører til mange spennende kontakter!

Utsyn

Gråvær på Goddo i dag.