Slektsforskning er fasinerende, og har gitt mange nye kontakter. Gjennom forsøket på å identifisere gamle fotografier har jeg fått kontakt med en fjern familie i USA, og nå har vi hyppig korrespondanse. Vi har kunnet utveksle bilder og informasjon om familien, og det er utrolig å se hvordan familielikheten slår gjennom til tross for flere generasjoner. Mine slektninger utvandret i 1880-årene, og det var min oldefars generasjon som dro (tre av hans søsken).
Familien i USA har tydeligvis tatt godt vare på minner om familien i Norge. I kveld fikk jeg oversendt bilder av min tippoldemor og tippoldefar. Det siste bildet (av tippoldefar) viste det seg at jeg også hadde, men uten navn og uten navn på fotografen. Det andre var første bildet jeg har sett av min tippoldemor. Ingen tvil om hvilken side av familien min far (og jeg) ligner.
Epost er en flott oppfinnelse for å holde kontakt, og etter at vi har blitt nett-kjent, er store deler av familien også kommet på Facebook. Da blir ikke slektsforsking lenger en "støvete" arkivdisiplin....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar